Det lød som et dystert ekko fra den kalde krigen da jeg hørte om statskuppet i Honduras tidligere i dag. De gamle elitene i Honduras likte svært dårlig den radikale reformpolitikken president Manuel Zelaya Rosales har satt i gang, og har nok lenge ventet på muligheten til et kupp.

Det er bra at de fleste tar klart avstand fra kuppet, men det er synd at det virker som norsk presse relativt ukritisk kjøper kuppmakernes påskudd for kuppet – det at Zelaya skulle arrangere en folkeavstemning om hvorvidt han selv skulle kunne sitte i flere prioder.

Kuppmakerne forsøker her åpenbart å sverte Zelaya som en slags “diktator in spe” som ønsker å sitte på livstid (ikke ulikt hva de forsøker med Hugo Chavez). Med en ukritisk norsk presse som bare kopierer de pressemeldingene som kommer inn fra de store nyhetsbyråene, er det en lettelse å kunne lese Eva Golingers rapporter, som går betraktelig dypere i materien.

I kommentaren “Obama’s First Coup d’Etat: Honduran President has been Kidnapped”, skriver hun bl.a. på http://www.venezuelanalysis.com/analysis/4554

Supposedly at the center of the controversary is today’s scheduled referendum, which is not a binding vote but merely an opinion poll to determine whether or not a majority of Hondurans desire to eventually enter into a process to modify their constitution.

Such an initiative has never taken place in the Central American nation, which has a very limited constitution that allows minimal participation by the people of Honduras in their political processes. The current constitution, written in 1982 during the height of the Reagan Administration’s dirty war in Central America, was designed to ensure those in power, both economic and political, would retain it with little interference from the people. Zelaya, elected in November 2005 on the platform of Honduras’ Liberal Party, had proposed the opinion poll be conducted to determine if a majority of citizens agreed that constitutional reform was necessary. He was backed by a majority of labor unions and social movements in the country. If the poll had occured, depending on the results, a referendum would have been conducted during the upcoming elections in November to vote on convening a constitutional assembly. Nevertheless, today’s scheduled poll was not binding by law.

Så mye for legitimiteten til kuppmakerne med andre ord. Norske medier refererer videre til Høyesterett og parlamentet som var mot avstemningen, uten å gå i dybden på konflikten, og si noe om hvem disse er. Her er igjen Golinger opplysende:

Honduras’ Supreme Court ruled it illegal, upon request by the Congress, both of which are led by anti-Zelaya majorities and members of the ultra-conservative party, National Party of Honduras (PNH). This move led to massive protests in the streets in favor of President Zelaya.

Nå forsøker vestlige media også igjen å presentere Hugo Chavez som den store stygge ulven, fordi han “truer med å gå til angrep” (dagbladet). VG tar seg i det minste bryet med å sitere Chavez (selv om jeg ikke har sett originalen og kan gå god for oversettelsen):

- Militærjuntaen som nå er opprettet i Honduras, vil utløse en de facto krigstilstand om den skader vår ambassadør. Vi ville bli tvunget til å handle, selv militært, sier Chávez.

Det er vel åpenbart at å kidnappe andre lands ambassadører vil bli oppfattet svært alvorlig av de fleste. Er det f.eks. noen som tror USA ville latt være å gå til militære aksjoner dersom noen kidnappet, eller banket opp en amerikansk ambassadør? Tror ikke det, og det er altså i denne konteksten Chavez snakker om å “handle militært”.

Dagbladet har fått tak på en norsk beboer i Honduras som “driver et lite eiendomsfirma”. Velstående vestlige som bor i Latin-Amerika pleier stort sett omgang med overklassen i landene, og adopterer selvsagt synspunktene deres. At hun skal gå så langt som til å støtte kuppet er likevel overraskende:

- De fattige i landet har blitt manipulert av presidenten fordi mye av det han sier er bra, men han gjør ingenting for dem, hevder hun.

Er ikke dette noe de fattige i landet bør få bedømme selv, i et valg, eller i en – gisp – folkeavstemning?

Den 27 år gammel kvinnen gir seg likevel ikke der. Hun synes det “er synd” med militærkupp, men sier at “det eneste militæret gjorde var å forsvare grunnloven”. Direkte støtte til statskuppet m.a.o. Jeg er overrasket som sagt, men ikke sjokkert.

Noen negative sider med kuppet finner hun likevel:

- Honduras er et så utrolig fint land med så mye å tilby. Det er trist om folk ikke kommer hit på grunn av dette, mener hun.

Demokrati og frihet er altså ikke så farlig, så lenge det ikke går ut over turistindustrien. Hva slags firma var det hun drev sa du? At folk har en viss selvoppholdelsesdrift må man vel bare forvente, men at det går så langt som at det eneste problemet man ser med væpnede statskupp er et litt dårligere marked for turisthusene en sjøl driver og utvikler – det er bare trist.

Jeg for min del håper folk går ut på gatene, og protesterer slik de gjorde i Venezuela i 2002, da kuppet mot Chavez ble stoppet. Nå fortjener både folket i Honduras og folket i Iran vår støtte.

At presidenten vil avholde en rådgivende folkeavstemning gir ikke grunnlag for kupp på noe som helst vis. Dette er et klassisk eksempel på at gamle udemokratiske eliter som føler makten sin truet, skaffer seg et eller annet dårlig påskudd for å ta makta på udemokratisk vis.

Når de militære nå kidnapper og mishandler ambassadørene til land som er venligsinnet stilt til presidenten, og oppfører seg som en klassisk brutal militærjunta, er det åpenbart at Torstein Dahle har rett i at UD bør ta klart avstand, og det bør alle vi andre også.

NRK melder nå at kongressen (som er kontrollert av opposisjonen) har innsatt sin leder som president. Dette er naturligvis et forsøk på å sluttføre prosessen med å ta tilbake makten som de gamle elitene holdt på å miste da folket plutselig begynte å stemme på noen andre. Spørsmålet blir nå om omverdenen (les: USA) kommer til å godkjenne kuppmakernes president. Om Obama gjør det er det et tegn på at det har ligget en stilltiende aksept for kuppet fra amerkansk side hele tiden. I så måte ser det ikke bra ut i følge Eva Golinger:

Dan Restrepo, Presidential Advisor to President Obama … responded to the reporter’s question regarding whether Washington would recognize a government in Honduras other than President Zelaya’s elected government, by saying that the Obama Administration “is waiting to see how things play out” and so long as democratic norms are respected, will work with all sectors. This is a confirmation practically of support for the coup leaders.

Vi vil snart få se hvorvidt det er noen “Change” i Latinamerikapolitikken med Obama.

Eva Goliger blogger nå direkte om situasjonen i Honduras. Følg henne på http://www.chavezcode.com/

En annen god engelskspråklig kilde til informasjon om Latin-Amerika er det ovenfor siterte http://www.venezuelanalysis.com .

Til skrekk og advarsel: VG, DB, TV2 VG(hever seg litt)